Hvordan kunne Jesus være syndfri ?
Synd er å gjøre handlinger som krenker Gud. Løgn overgrep, avgudsdyrking og baksnakkelse er synd som krenker Gud. Prøver vi helhjertet kan vi få bukt med mange vanesynder, dermed leve i menneskelig forstand, et verdig og rett liv. Men helt syndfrie klarer vi ikke å være.
Bare vi tenker en urettmessig negativ tanke om et annet menneske har vi krenket Gud, og dermed syndet. Vi klarer ikke å leve syndfritt en eneste dag, langt mindre et helt liv. Påstår vi noe annet er det en synd i seg selv.
Da menneskeslekten kom under en forbannelse, som gjorde det umulig for oss å bli født inn i himmelriket, hadde Gud allerede lagt sin store frelsesplan klar. For å gjennløse menneskene måtte Han ha et sonoffer. Han måtte la et perfekt og syndfritt menneske leve et liv her på jorden, under de samme lover og vilkår som vi lever under. Han måtte la et menneske bli påført lidelse og urettmessig behandling, slik at det ble en grunn til at vi kunne komme inn under nåden.
Noen tror Gud skapte Jesus, utrustet Ham med en sterkere og renere natur enn oss, og lot Ham leve et forbilledlig liv. Det er ikke sant ! I denne verden kan ikke et vanlig menneske leve syndfritt, uansett hvor fine iboende egenskaper det har. Det er nemlig umulig for et skapt menneske, i denne verden, å ikke begå unnlatelsessynder. Dermed kunne ikke Gud skape et menneske, og la han eller hun frelse oss på et kors.
Det var bare en handling Gud kunne gjøre for å forsone menneskene med seg selv. Han måtte utgå fra seg selv, ta bolig i en menneskekropp, og stige ned til jorden. Det for at et menneske skulle leve et syndfritt liv her på jorden. Jesus kunne ikke begå unnlatelsessynder fordi Han var Gud selv. Han klarte å oppfylle loven fordi Han var loven. Han hadde all nødvendig autoritet under sitt jordeliv. Jesus ble ikke skapt, men født. Han er fra evighet av fordi Han er Gud. Skaperen lot seg korsfeste av skapningen for at vi skulle få leve. Gud er perfekt ren og hellig. Og Han er ett med seg selv, selv om Han er allestedsnærværende. Han kunne være både Jesus på jorden og Gud i himmelen, og ha samme vilje i begge. Jesus var og er derfor både Guds Sønn og Gud selv. Og Han kunne ikke synde under sitt jordeliv fordi Gud ikke kan fornekte eller krenke seg selv. Hvorfor Jesus ikke syndet under sitt jordeliv sammenfattes i begynnelsen av evangeliet etter Johannes:
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Joh. 1.1-2.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Joh. 1.14.
Vi vet Jesus ofte ba til Gud, hvordan kan det være mulig når han var Gud? Natten før Jesus ble korsfestet ba Han inderlig, mens disiplene sov. Hvorfor valgte han å gjøre det når Han var Gud? Vi kan jo faktisk si at Han ba til seg selv!
Jesus gjorde det av to grunner. Han måtte oppfylle loven, og leve slik vi skulle ha gjort, under de samme vilkår som oss. Han gjorde det også for å være et forbilde for kommende generasjoner. Gud selv har vist oss hvorledes vi skal leve og handle. Etter at Jesus hadde levd 33 år på jorden hadde Satans anklager mot Ham blitt gjort til skamme. Gud sparte ikke seg selv, men slet seg gjennom et jordeliv. Heldigvis var det ingen mulighet for at Han kunne mislykkes i sine gjerninger, eller synde. Selv når Jesus var presset til bristepunktet hadde Gud full kontroll. Fordi hele Hans fylde hadde tilhold i Jesus.