Når livet virkelig begynner
Jeg var i barndommen og tidlig i ungdomsårene angstfylt med tanke på døden. Synet av min døde bestemors ansikt forfulgte meg ofte i tankene, og gjorde meg redd og fortvilet. Å bli senket ned i en kald, våt og mørk grav eller bli kremert virket skremmende og deprimerende på meg i mange år.
Nå vet jeg at graven og døden ikke lenger finnes for mitt vedkommende. Det samme gjelder for mange mennesker jeg møter hver dag. Vi er alle medlemmer i en stor familie, der Jesus er overhode. Vi er så heldige at vi har fått nåde og frelse, fordi vi har tatt tilflukt til Ham.
Døden tenker jeg nå lite på, og på en annen måte enn tidligere. For den er beseiret. Det viktige nå er å rekke å få mange mennesker med i den store familien.
Jeg føler noen ganger bekymring for den legemlige død, men ikke angst eller redsel. For jeg har nå fått et løfte om at jeg aldri i evighet skal forgå. Jeg skal ut av denne verden. Men isteden for å benytte ordet dø, kan jeg nå benytte ordene forvandling, forbedring eller oppstandelse. Og det til et evig fullverdig liv. I likhet med engler har jeg nå evigheten i meg, døden er overvunnet.
Det herlige er at jeg aldri skal kremeres, eller senkes ned i en grav. For når jeg forlater legemet er jeg ikke lenger en del av det. Jeg skal inn i et herlighetslegeme, likt det Jesus har. Da venter avlønning for mine gode gjerninger isteden for fordømmelse for min synd.
Jeg har blitt fortalt av Den Hellige Ånd at jeg vil bli tatt imot med glede og begeistring. Det forutsetter at jeg tar opp mitt kors hver dag, og arbeider for min Skaper. Skulle jeg feile endel kommer jeg likevel inn, fordi jeg er skrevet opp i livets bok.
Den siste dagen min i denne verden, er den hvor livet virkelig begynner. Forventningene mine er store til det som da venter meg, og jeg er sikker på at de ikke bare blir innfridd, men overgått. Bergprekenen gir løfter, tro og forhåpninger, særlig i stunder hvor det synes langt frem.
Salige er dere som nå hungrer, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le. Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere, og når de håner dere, og skyr navnet deres som noe ondt - for Menneskesønnens skyld! Gled dere da og hopp av fryd, for stor er lønnen dere har i himmelen.
Luk. 6.21-23