Hvorfor eie lite
Altfor sjelden rydder jeg opp i skuffer, skap og lagringsrom.
Det har en tendens til samle seg gjenstander, lesestoff og dokumenter som jeg ikke bruker. Jeg tar vare på mye, for senere bruk.
Noen ganger tar jeg en grundig opprydding av kaster mye av det som egentlig er fullt brukbart. Til min forundring blir det noen ganger nok til å fylle en varebil. I det jeg kaster brukbare gjenstander opp i avfallscontainere har jeg dårlig samvittighet. Den forsterkes når ansatte i renovasjons-tjenesten bemerker at det er verdifulle gjenstander. Men jeg glemmer raskt hva jeg har kastet, og vet det var en riktig handling.
En gang ble all bagasjen min forsinket en uke, under en tur i Sør-Amerika. Jeg reiste rundt med en tannbørste og et videokamera, foruten klærne jeg gikk i. Til min forundring savnet jeg ikke bagasjen altfor mye, jeg så fordelen ved å ha lite med.
Eiendeler binder oss, forsinker oss, tar av vår tid. På mange måter er det en befrielse å eie mindre. Du kan da bruke mer tid på mennesker og omgivelsene rundt deg. På den måten beveger du deg i en retning din skaper vil. En blir mindre bundet til denne verden. Da er det lettere å få opp øynene for de evige verdier, som ikke forgår.
Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
Matt. 6.20-21