Gode gjerninger
Det vi gjør for eller i mot andre mennesker er gjerninger, gode eller onde. Mennesker er skapt for å leve i samfunn med hverandre, Guds vilje er at vi skal være opptatt av hverandres behov.
Norge og den vestlige verden har blitt veldig mye rikere de siste tiår. Det kan kanskje derfor være vanskelig å se at våre naboer, og de mennesker vi møter, har behov for vår hjelp. De fleste har overflod av det de trenger, for å dekke sine verdslige behov.
Å gi av sin rikdom til hjelpeorganisasjoner som driver humanitært bistandsarbeid er derfor en fin måte å nå trengende mennesker på. Veldig mange gjør nettopp det. Det er ofte stor giverglede i Norge, især ved større katastrofer, i forbindelse med innsamlingsaksjoner.
Jesus vil at vi skal ha med oss det som kalles den gylne regel, i tankene, hver dag.
Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.
Matt.7.12.
Med det mener Han vi uavlatelig skal forsøke å finne, og oppsøke anledninger til å gjøre godt mot andre, før noen ber oss om det. Det er vanskelig å være oppvakt hele tiden, vi kan alltid forbedre oss. Bare det å tvinge seg selv til et varmt smil, når en er sliten, er en god gjerning. Å gå med et sølvkors rundt halsen, for å vitne om sin tro, er en annen.
Å vitne om sin tro, verbalt, er til stor berikelse for en selv og andre. Det er dessverre noe altfor mange troende mennesker vegrer seg for å gjøre. Mange har innestengt tro.
Hver dag er det mulig å oppsøke og utnytte dagligdagse hendelser for å bistå andre. Videre bør vi alle vurdere å engasjere oss i organisert frivillig arbeid. Å be for andre er livsviktige gode gjerninger. For eldre og bevegelses-hemmede er det en av få muligheter til å kunne hjelpe andre. Selv om et menneske er lam fra halsen og ned er det mulig å hjelpe andre. Da bør vi, som har god helse, kunnskap, og verdslig rikdom, gjøre mye for andre.
I det nye testamente fastslås det at fruktene av vårt liv, som er gode gjerninger, er grunnlaget for den lønn vi får i himmelriket. Vår tro på Jesus er død hvis vi ikke har gode gjerninger.
Jeg har selv kommet i unåde hos Gud fordi jeg gjennom flere år hadde en sterk tro, som ikke var levende nok. Jeg tok ikke på alvor det som står skrevet i
Jak. 2.20: For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.
Jeg var betrodd mye, var ressurssterk, og da forventer Han mer. Jeg kom ikke inn i et fruktbart forhold til Jesus før jeg tok det inn over meg. Nå bærer jeg mer frukt, og Jesus vil drive meg videre framover, til mitt eget beste.
Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar Han bort, og hver gren som bærer frukt, renser Han så den skal bære mer. Joh. 15.2.