Bedøm andre
Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Dette står skrevet i Luk. 6.37.
Det menes med dette at vi ikke skal forkaste andre menneskers mulighet til å få tilgivelse.
Men vi har full rett til å bedømme andre menneskers levesett og gjerninger.
Og vi kan fordømme andre menneskers handlinger.
Ikke bare har vi rett til det, vi har også plikt til det.
Irettesettelse av andre mennesker er etter Guds vilje, så lenge hensikten er god, og vi gjør det på en avmålt måte.
Min samvittighet påtvinger meg å strebe etter å leve uklanderlig selv, så jeg ikke blir berørt av skriftstedet om "bjelken i mitt eget øye".
Det er ikke alltid jeg lykkes, noen ganger blir jeg skamfull overfor min Skaper, i ettertid. Situasjoner i en hektisk hverdagstrafikk kan brukes som eksempel.
For min egen del har derfor en viss bedømmelse og irettesettelse av andre mennesker en selvoppdragende effekt.
Det er riktig å være mest opptatt av egen synd, feil og mangler.